Hun var så glatt og myk, nå er hun gal og syk.
Ian Curtis
En deprimerende dag. A og meg sitter på en kafè å røyker. Det er overskyet. Jeg har hørt på Joy Division i fire døgn. Tenker det er sannhet mens jeg stirrer opp i taket over meg. Ian. Alt er ingenting nå. Klokken tre holder jeg ikke lenger ut og vi går hjem til A åpner en vin og ser på 24 Hour Party People. Blir ikke lykkeligere av det. Jeg sovner og våkner igjen rundt åtte. A skjærer to brødskriver til meg. Blåbærsyktetøy. Så resten av kvelden hører vi på Joy Division og jeg vil ikke gå hjem, så jeg sover på sovesofaen i hjørnet.
- Hay.
Nærmer seg døren din. Tunge fingre tapper mot platen. Hunden din ligger å råtner i gangen. Du ligger under den hvite dynen din, på det hvite rommet. Glasset med vann du har på nattbordet har en dø flue i seg. Du drikker sakte, med øynene fiksert, sette fra deg glasset igjen og svelger. Svette renner fra pannen og i nakken, men huden er kald. Du skal kremeres når du dør. Brenne. Ingen vil ha deg nå. Selvgift. Hvert eneste levende vesen på denne kloden dør alene. Ingen siste ord.
- Hay.
Du er lengere fra døden nå enn nå
Jeg er ukonsentrert.
Hun løper foran meg på veien mot det store hvite huset.
Drikker opp vinen og kaster flasken inn i en hage.
Solen står aldri opp igjen.
Vrir opp håret. Vått.
Bon Iver
sa til meg at jeg skulle være tålodig.
Jeg venter og venter og venter på at noe skal skje.
Og leser,
Du er lengere fra døden nå enn nå.
- Hay.
Hun løper foran meg på veien mot det store hvite huset.
Drikker opp vinen og kaster flasken inn i en hage.
Solen står aldri opp igjen.
Vrir opp håret. Vått.
Bon Iver
sa til meg at jeg skulle være tålodig.
Jeg venter og venter og venter på at noe skal skje.
Og leser,
Du er lengere fra døden nå enn nå.
- Hay.
Søt
Som sukker er du fremdeles søt i munnen min. Når jeg ligger her alene nå. Herregud å deilig du er. Herregud å jævlig verden er. Hva gjør jeg nå tenker jeg og da må jeg gå ut. Går til havnen og kikker på vannet. Mørkeblått. På vei hjem igjen får jeg klump i magen og stirrer i asfalten hele resten av veien. Dette begynte som noe helt annet. Tilfeldigheter, sier han og stirrer på meg. Ler meg ihjel.
- Hay.
På kvelder som dette vil eg kysse pistolen legge et kirsebær på hodet og si takk og farvel. Og eg åpner døren med et smell som tar meg over broen og gjennom et fjell og oppe på toppen si god natt til kroppen gir deg til vinden og la legenden leve så. Men hon vil se farger og eg viser hon grå. Hon gjør det hon vil eg gjør et par ting eg må.Som å knuse flasker fortauskanter nærmeste eg kommer diamanter diamanter og kirsebær diamanter og kirsebær diamanter og kirsebær diamanter og kirsebærFor det e meg og deg i verdens sjønneste løgn Komman, kom igjen Vi lurer oss sjøl i kveld å åh....Og dagene spinner rundt flasker og kvinner Eg forsvinner mot lyset og selg skinnet så billig så retter eg ryggen og drar meg gjennom stormen Bli med meg og sol deg i sorgen.oppe på toppen si god natt til kroppen gir deg til vinden og la legenden leve så. Men hon vil se farger og eg e bare blå Hon gjør det hon vil eg gjør et par ting eg må.Som å knuse flasker fortauskanter nærmeste du kommer diamanter diamanter og kirsebær diamanter og kirsebær diamanter og kirsebær diamanter og kirsebærFor det e meg og deg i verdens sjønneste løgn Komman, kom igjen Vi lurer oss sjøl igjen å bare boom....Gir oss over over mens de bare de sover de sover og vi bare gir oss over over til Diamanter og kirsebær...
- John Olav Nilsen & gjengen og Henny Hay.
Så ligger jeg der. Igjen. Med deg ved siden av. Skulder mot skulder og selvlysende stjerner i taket. Jeg formet dem etter stjernekartet jeg kjøpte en gang da jeg var på ferie i Paris med pappa. Du er tung ved siden av meg. Klokken er 05.47, våken og kvalm. Ligger bare der og stirrer i taket, og tørr ikke se på deg i tilfelle du våkner. Klør på innsiden og må gå. Du må gå. Jeg puster. Klokken er bare 05.49. Faen. Så stille som mulig prøver jeg å finne trusen min. Under sengen. Lister meg ut og setter meg på toalettet med hode i hendene. Jeg lukter mannesvette. Tar av trusen igjen og går inn i dujen. Setter meg ned på flisene og lar vannet stikke meg som nåler. Vått, varmt og det er vanskelig å puste. Jeg vil aldri gå inn igjen. Setter meg på kjøkkenet og sovner oppå Aftenposten. Du vekker meg klokken 09.17 og sier hade. Jeg låser døren og sover til klokken 14.35 den dagen.
- Hay.
Det renner blod fra nesen hennes. Det blonde håret klisterer seg til kinnene og pannen. Hun er vakker. Med blå neglelakk. Tørker fingrene under nesen og blir rød. Kikker på ham med store øyne. Du er så søt. Jeg skjønner ingenting. Sitter bare stille på asfalten med hendene i fanget. Søt. Som salt. Han har stripete genser på. Jeg har ikke strømpebukser. Han gir henne en serviett han henter fra en kiosk på veien til hans hus. De sovner på sofaen forran Haisommer som gikk på tv. Han styrker fingrene over den sommerbrune magen hennes. Og jeg smiler.
- Hay.
- Hay.
Sannhet/virkelighet
Jeg forteller sannheten. Lyver. Hele tiden lyver jeg.
1. Faktisk eller empirisk sannhet.
2. Formal eller logisk sannhet.
- Hay.
Hører på The Teenagers og snart begynner det å regne igjen.............
- Ja. Du gjør meg ung. Villig og redd.
- Det er blod i vasken.
- Hva gjør du?
- Jeg vil høre havet.
Øynene smelter og renner nedover kinnene. Det gjør ikke så mye. Jeg tenker mye. Jeg har lyst til å snakke med deg hver dag. Og jeg forventer mer. Likevel klarer jeg ikke slutte tenke på deg. Det er ikke hver dag. Men likevel ofte nok til at det gjør meg litt sinnssyk.
Hodet er tungt. Jeg hater pillene mine. Det er ikke riktig. Jeg hater legen min. Jeg hater blodprøver. Nålene. Det gjør ikke vondt. Jeg er ikke redd for nåler. Jeg hater sykehus. Legesenter. Dette er for personlig. Forstår du. Nei. Nei. Jeg vil ikke snakke om det. Ekkelt. Svulst. Hør på ordet. Kjenn på det. Når vi ikke lenger ligger i sengen. Når vi ikke er gode, varme. Jeg vil ikke svare. Kaster opp. Gjør det samme neste kveld. Vi er udyr. Jeg trenger mye. Jeg trenger mer. Jeg trenger noe annet. Men gjør den samme feilen hver gang jeg prøver å gjøre noe nytt. Det er sant.
Hendene dine over meg. Over kroppen. De har kjent det før. Kroppen til en jente. Jeg tenker på de andre jentene de har kjent på.
Hjerte dunker hardt, jeg kan se pulsen din i den lille gropen mellom halsen og brystet. Hva heter den. Jeg kan høre pusten din. Du legger munnen inntil øret mitt. Kysser det. Hardt. Jeg vet ikke om jeg liker det. Men jeg liker dette. Liker meg og deg i sengen. Jeg liker at du er varm.
Hjertet ditt er ti ganger sterkere enn mitt. Holder meg oppe på varme dager. Det drypper i vannkranen. Hode ditt ligger på skakke. Noe er vondt inni deg. Sorte øyne er bare mørkeblå. Og jeg forstår deg. Og du er ensom når jeg ligger ved siden av deg. Jeg klarer meg selv. Men føler meg adskilt fra verden akkurat nå. Ensom. Men jeg vet at det fortsatt banker. Og jeg kjenner pulsen under arret. Det er glatt og mykere enn resten av huden. Nå ligger jeg å svømmer i klorvann hver natt. I lungene overalt.
Jeg leter etter ting i veikanten. Vil finne noe ingen har funnet før. Tenker at det kanskje er umulig og at alt handler om meg. Egoist. Jeg forteller deg sannheten. Lyver. Alt handler om kjærligheten. Hele livet. Pusten din er varm i øret og huden din er ru. Jeg legger meg med vått hår. Noen sier ja. Jeg sier ingenting fordi jeg ikke selv vet hva jeg tenker. Det kan hende. Plutselige er forståelsen der. Men jeg har grodd fast. Sitter fast.
- Hay.
Vanlilje
Jeg sitter i vinduet med en gutt jeg var forelsket i når jeg var 17. Møtte han selvfølgelig på verdens kjipeste utested. Klump nederst i magen. Han tar meg med på nach. Sukker. Øverst i en leilighet. Jeg danser til yndlingssangen min og håper jeg ser kul ut. Vet ikke hva jeg vil. Vi deler en øl og deler en cigg ut av vinduet i stuen. 17 år. Vaniljekrem. Vi kliner i vinduskarmen til yndlingssangen hans. Han holder rundt meg og jeg tenker på å falle. Vi går på taket og han holder rundt meg, jeg holder rundt han. Jeg vokner opp i sengen til foreldrene hans. Alene hjemme. Alt er som tidligere. Fløte. Herregud. Sort undertøy og trøtte øyne, skjegg og han er så innmari søt.
- Hay.
Krystall gruvene under føttene mine. Røde albuer og fett hår. Vi passer ikke inn lengere.Vi passer ikke sammen lengere og du sier at vi må gjøre det slutt. Kniven mot hjertet. Jeg drukner på badegulvet og når du kommer hjem styker du meg over håret og kysser den nakne skulderen min. Vinrøde blonder under lakenet, men det er slutt. Kan vi ikke ligge sammen en siste gang. Jeg gråter når jeg kommer. Holder deg fast med neglene i huden. Smaken av sukker. Hardt som stein. Putter fingrene i munnen og skriker. Klissete og vått.
- Hay.
Mmm. Jeg savner han. Savner Oslo. Hun er likblek under sengelakenet. Stjerner i taket, selvlysende gule. Jeg snur meg på siden og vrir meg bort fra lyden av Stolthet og Fordom. Drømmer. Hver kveld river det hardere i hjertet. Så hun står opp. Legger seg i gangen ved siden av den syke hunden som sover. Våkner når jeg kommer inn. Kryper inn til henne og sover litt til. Drømmer ikke.
- Hay.
Idag har jeg kjørt motosykkel. En mann jeg møtte på fredag ville ta meg med. Jeg sa, ja. Jeg følte meg skuffende nok ikke så fri som jeg håpet. Inne i hode forestilte jeg meg hvordan vi kom til å dø sammen. Tragedien. Lol. Mandag = hodeværk. Mord. Sukkerpiller og rosa roser i hagen. Jeg ønsker meg penger.
- Hay.
Abonner på:
Innlegg (Atom)