Munnen hennes er full av sår. Det svir når hun drikker kaffe, juice, vann. Jeg kjenner hvor umulig jeg er. Kan ikke gjøre noe med det nå. Reiser hjem igjen til Oslo ikveld. Julen er ferdig.

Jeg trodde du hadde glemt meg.

Bilde, privat.

Jeg kommer aldri over hvor jævlig dritt jeg synes jula er.

Jeg drømmer at jeg insisterer på hvor glad jeg er i deg. Det gjør vondt.

Jeg går uten å si hadet og får dålig samvittighet hele neste dag.

Har det blitt sånn at du egentlig rett og slett ikke er så viktig for meg lengere?

Faen å jævlig sint jeg blir når du ikke svarer på telefonen. Når jeg har eksamen. Faen faen faen faen faen faen faen faen faen faen å mye jeg hater jul. Faen som jeg hater familie. Faen som jeg hater venner.

Lyseblå. Klementin. Lilla. Nøtter. Hvitt hår. Nyvasket. Deprimert. Varmt. Røde øyne og røde prikker oppover lårene og rumpa. Du kommer ikke til å snakke til meg på det dumme julebordet. Jeg kommer til å sette meg ved siden av deg. Være stille og du er så full at du ikke kan holde øynene oppe. Likevel blir jeg forelska. Vil bare ligge med deg. Går hjem med en annen. Gjør det 2-3 måneder seinere etter at jeg har klart å lure deg. Du snakker om hvor fint det var å vokse opp i Bergen og at du leser sakte. Det er så kaldt på rommet mitt. Lyseblått om morgenen. Lukter klementin. Han sover og jeg leser Darling River fordi jeg får ikke sove med menn vedsiden av meg. Ligger inntil deg. Styker deg over armen når du sover. Når du våkner går du. Spiser hasselnøtter. Det er hvitt ute. Hvitere enn håret mitt. Jeg åpner vinduet til rommet, tar av sengetøyet og henger ut dyna. Legger tøyet i vaskemaskinen og går ikke inn på rommet igjen før 2 dager etter. Jeg vet at du aldri kommer tilbake. Du er ikke borte selv om jeg har vasket sengetøyet og luftet dyna i 3 dager og jeg prøver igjen helgen etter å få deg, men du vil ikke. Jeg vet at du ikke vil, men jeg vil. Jeg er forelska nå. Jeg blir deprimert. Jeg ser deg hver dag, nesten. Og det blir varmere og varmere. Og blått.

Siden jeg har eksamen. Har jeg begynt å se på Seinfeld igjen.

Vi går på en kinesisk restaurant og jeg får feil mat. "Det er ok." sier jeg. Du sier, "Unnskyld...?" til dama som jobber der å jeg blir så sint at jeg må gå på do å være alene. Jeg blir så sint at hendene mine rister. Jeg sa, "det er ok, det er greit, la det være." Og så flau at jeg ikke kan se deg i øynene når jeg kommer tilbake. Da står suppa mi der. Den suppa jeg ville ha, med kokosmelk og kylling. Du sier unnskyld og jeg sier det er greit, men klarer ikke å se på deg.

Jeg er veldig lei for det. Jeg hylte deg i øret. Sikla på gensern din. Du ringte til en taxi. Jeg var dramatisk. Jeg våkna og huska ingenting. Det var greit. Ikke greit.