hay.henny@gmail.com
Munnen hennes er full av sår. Det svir når hun drikker kaffe, juice, vann. Jeg kjenner hvor umulig jeg er. Kan ikke gjøre noe med det nå. Reiser hjem igjen til Oslo ikveld. Julen er ferdig.
Jeg trodde du hadde glemt meg.

Bilde, privat.
Jeg kommer aldri over hvor jævlig dritt jeg synes jula er.
Jeg drømmer at jeg insisterer på hvor glad jeg er i deg. Det gjør vondt.
Jeg går uten å si hadet og får dålig samvittighet hele neste dag.
Har det blitt sånn at du egentlig rett og slett ikke er så viktig for meg lengere?
Faen å jævlig sint jeg blir når du ikke svarer på telefonen. Når jeg har eksamen. Faen faen faen faen faen faen faen faen faen faen å mye jeg hater jul. Faen som jeg hater familie. Faen som jeg hater venner.
Lyseblå. Klementin. Lilla. Nøtter. Hvitt hår. Nyvasket. Deprimert. Varmt. Røde øyne og røde prikker oppover lårene og rumpa. Du kommer ikke til å snakke til meg på det dumme julebordet. Jeg kommer til å sette meg ved siden av deg. Være stille og du er så full at du ikke kan holde øynene oppe. Likevel blir jeg forelska. Vil bare ligge med deg. Går hjem med en annen. Gjør det 2-3 måneder seinere etter at jeg har klart å lure deg. Du snakker om hvor fint det var å vokse opp i Bergen og at du leser sakte. Det er så kaldt på rommet mitt. Lyseblått om morgenen. Lukter klementin. Han sover og jeg leser Darling River fordi jeg får ikke sove med menn vedsiden av meg. Ligger inntil deg. Styker deg over armen når du sover. Når du våkner går du. Spiser hasselnøtter. Det er hvitt ute. Hvitere enn håret mitt. Jeg åpner vinduet til rommet, tar av sengetøyet og henger ut dyna. Legger tøyet i vaskemaskinen og går ikke inn på rommet igjen før 2 dager etter. Jeg vet at du aldri kommer tilbake. Du er ikke borte selv om jeg har vasket sengetøyet og luftet dyna i 3 dager og jeg prøver igjen helgen etter å få deg, men du vil ikke. Jeg vet at du ikke vil, men jeg vil. Jeg er forelska nå. Jeg blir deprimert. Jeg ser deg hver dag, nesten. Og det blir varmere og varmere. Og blått.

Siden jeg har eksamen. Har jeg begynt å se på Seinfeld igjen.
Vi går på en kinesisk restaurant og jeg får feil mat. "Det er ok." sier jeg. Du sier, "Unnskyld...?" til dama som jobber der å jeg blir så sint at jeg må gå på do å være alene. Jeg blir så sint at hendene mine rister. Jeg sa, "det er ok, det er greit, la det være." Og så flau at jeg ikke kan se deg i øynene når jeg kommer tilbake. Da står suppa mi der. Den suppa jeg ville ha, med kokosmelk og kylling. Du sier unnskyld og jeg sier det er greit, men klarer ikke å se på deg.
Jeg er veldig lei for det. Jeg hylte deg i øret. Sikla på gensern din. Du ringte til en taxi. Jeg var dramatisk. Jeg våkna og huska ingenting. Det var greit. Ikke greit.
Begynte å grine på konserten. Prøvde å se opp i taket. Så spør jeg om han har lyst på meg. Jeg hadde vært så glad. Men jeg har mascara under øynene. Sølvtusj på armene. Drikker fra suppeskåler, stjeler resten av øllen, mister mobilen. Puster deg i øret. Griner og griner og griner. Tenk om pappaen din skulle dø. Fordi jeg er et dårlig menneske, men jeg elsker deg. Men jeg er så lei. Så jeg gjør alt jeg kan for å klare å være tom. Det ender med at jeg må gå hjem. Våkner midt i natten å spyr. Og du er her fremdles når jeg våkner.

Jeg kan ikke like deg
fordi du har det jeg vil ha.

Begynner dere å forstå hvem jeg er nå?
Og føler dere dere lurt?

Du kommer aldri til å forstå hvor kvalm jeg blir av å tenke på deg med andre. Og det kommer til å ødelegge alt.

Mmmmmm... Det kommer aldri til å komme noen sol igjen.
Grønn tiger.
Jeg er så lei. Jeg kjenner igjen det her. Som når jeg bodde i København og viste at du kom til å gå fra meg. Fordi jeg alltid gikk fra deg når vi drakk. Og jeg fortalte deg aldri, men du gikk fra meg forde og jeg hadde ikke noe sted å bo. Jeg har vondt i fingrene etter at jeg klippet neglene igår. Kjøper er boks med hårfarge på Cubus. AKKURAT SOM NÅR JEG MÅTTE REISE FORDI JEG HADDE IKKE NOE STED Å BO I KØBENHAVN! Kjøper jeg den jævla hårfargen. Og jeg ringer deg, men du svarer ikke. Faens jævla november.
Åh, Jemima Kirke.
Jemima Kirke
Jemima Kirke
Jemima Kirke
Jemima Kirke



Huden har fremdeles skille fra badebuksa. Hvitt.
Sår, blåmerker, hull. Smører kroppen inn med First Price body lotion.
Små blodperler stikker frem når han skraper neglen mot gamle ruver.
Fy faen som jeg hater universitetet.

Du reiser med tog.
Ser frihetsfølelsen du føler. Du reiser fra meg.
Siden du reiste med tog har jeg kun spist klementiner. 


Fredag: jeg orker ikke gjøre noe. Men jeg tørr ikke være alene. I morgen blir jeg 23. Som en hard hånd. Der stikker i nesa. Prikker i fingertuppene. Tennene i asfalten. Tennene i murgulvet. Fordi jeg ikke vil. 23. Og i morgen kommer hele familien til å ringe. Si: Gratulerer. Ønsker du deg noe speielt da eller du vil kanskje bare ha penger. Har du det bra. Skal du noe gøy. Glad i deg. Og jeg må si: Takk. Nei. Det går fint. Jada. Nei. Glad i deg. Som om det er noe spesielt. Og ingenting er ok. Jeg vil kaste telefonen. Men alle vil være hyggelige. Jeg vil ingenting. Jeg vil drikke whiskey og danse. Jeg vil dø. Fordi jeg vet at jeg egentlig burde si: Nei. Jeg har det ikke så bra nå. Jeg gjør ingenting. Og jeg har lagt på meg. Og egentlig vil jeg bare sove. Jeg vil ha en unnskylding. Fredag: jeg spiser en boks med wasabi nøtter og hører på The XX. Kommer ikke til å gå på den festen. Kommer ikke til å svare på meldingen. Kommer til å sitte å gråte fordi hunden til Sandra Beijer er dø.

Lårene mine gnisser mot hverandre når jeg går på butikken. Kjøper norske epler og wasabi nøtter. Jeg kjenner at jeg får ikke dette til.  Og hører bare på Taylor Swift. I morgen er jeg 23.

Jeg er på fest. Drikker meg drita på øl, rødvin og gin tonic. Sender deg en sms og sier at jeg er i Oslo. Fordi jeg vet at du og er i Oslo. Ingen av oss bor i Oslo. Du kommer til Revolver på sykkel. Jeg ligger med deg. Fordi jeg må. Jeg må ligge med deg fordi jeg har vært så jævlig forelsket i deg. Jeg er ikke forelsket i deg lenger. Jeg er forelsket i en annen, men han var ikke der akkurat da. Og jeg våkner opp alene i senga. Når jeg står opp sier du at jeg må gå pga. et eller annet. Og akkurat da blir jeg forelsket i deg igjen. Går.


Tilbake
Forsinket mandag
Kjennes uendelig tung
Repeat, Thistle & Weeds
Jeg sier alt som er unødvendig og du svarer på samme måte Det kjennes ennå værre
Repeat, repeat, repeat...........
Jeg leser Splittet Kjærne og skriver det her
Savner dere så utrolig mye
Savner dere utrolig mye
Savner dere utrolig mye.
Jeg gidder ikke dette mer.
Vi tar nattbussen klokken 22.00 idag.

Alt klør liksom litt hele tiden nå på denne tiden av året. Jeg får flekker på huden der hvor jeg har klødd så mye at huden har blitt hvit og tørr. Spytter og gnir. Og, vi har de norske eplene. Best i verden. Nå på året. Jeg kler på meg den brune høstfrakken min og skjerf, tar med meg det nye kameraet mitt ut og går. Olympus Zoom2000. Leter etter de rene hagene. Vurderer å bare slutte på det jævla universitetet. Jeg vil ikke skrive oppgaver. Jeg vil gå rundt i Oslo fra sånn ca. 16.00 til 22.00 hver dag. Jeg hører bare på Frank Ocean - Lost, nå. Se hvordan alt forandrer seg. Sokken glir ned og blek legg-hud stikker frem. Jeg vil gå, bli svett i nakken. Spise epler. Ta bilder med det nye kameraet mitt. Bli blekere og blekere og rød og vente på snøen. Kløe fra skjerfet. Ikke skrive oppgaver om triumfbuer. Ikke sitte inne å være kvalm. Klø og spise epler. Hvit hud. Melkeblod. Hjertet mitt hamrer så hardt nå, herregud.

- Hay.

Jeg vil alltid ha deg. 
Jeg vil ha deg for alltid.
Jeg vil reise.

Fy faen.