Les: Pepsi Max er kreft.
Jeg spiser Napoleonskake på søndager.
Tok en test og fikk 0% på tillitt til andre mennesker
0% på moral.
Jeg stikker fingrene inn i håret ditt
mens du sov
satt jeg å snakket om kjærlighetssorg
og ville fortelle.
Vi snakket om bøker
da istede.
Jeg er for opptatt av at folk skal like meg.
Kreft.
Fingrer meg
er våt i håret
synes det er vanskelig å puste
klarer ikke
så jeg skal drikke mer.
- Hay.
Jeg spiser Napoleonskake på søndager.
Tok en test og fikk 0% på tillitt til andre mennesker
0% på moral.
Jeg stikker fingrene inn i håret ditt
mens du sov
satt jeg å snakket om kjærlighetssorg
og ville fortelle.
Vi snakket om bøker
da istede.
Jeg er for opptatt av at folk skal like meg.
Kreft.
Fingrer meg
er våt i håret
synes det er vanskelig å puste
klarer ikke
så jeg skal drikke mer.
- Hay.
GEIR GULLIKSEN (f. 1963), bor i Oslo
Siste utgivelse: Forenkling (2010)
Kjærlighetsdikt, forsinket
kjærligheten fortsatte å åpne seg i deg men hvorfor måtte akkurat jeg vite det hvorfor var det dette jeg måtte vite og hvorfor må jeg vite det nå
se på deg nå er det nå du skal bli ei sånn jente som aller helst vil være ei sånn jente som vil bli ung kvinne som vil bli voksen dame som går over gulvet og blir sett på selv når det ikke er noen der til å se på deg du snur deg i senga der det ikke er noen å snu seg vekk fra og ingen å snu seg tilbake til heller brå og naken og liksom ikke til å holde ut er det nå du skal ligge med ansiktet mot veggen er det nå du skal ligge med hendene under kinnet på deg selv er det nå du skal våkne og reise deg og gå gjennom et grøtete rom er det nå det grøter seg rundt deg er det nå det blir varmt og hovent og ikke til å ta på er det nå hele rommet blir oppsvulmet og rørt
og du var så fin i det rommet og han skulle sett deg nå og er det jeg som sier det
her hvor ikke engang rommet tåler å ta på deg uten å bli rørt og ute av seg
hvorfor må akkurat jeg vite det hvorfor er det akkurat dette jeg må vite og ikke noe helt annet og hvorfor er det dette jeg må tenke på
jeg tenker på en kvinne som legger hånden på en hval en stor voksen hval tretti meter lang den lå på en strand da hun tok på hvalen gikk det en skjelving gjennom den det leste jeg i et intervju med muriel rukeyser fra 1978 der hun fortalte om et dikt hun var i ferd med å skrive hun var redd for at hun aldri kom til å skrive det ferdig fordi hun hadde begynt å snakke om det jeg burde finne ut om det diktet ble ferdig, om det finnes et dikt om en kvinne som legger hånden på en hval og som kjenner at hele den enorme kroppen rykker til jeg tror at muriel rukeyser snakket om å være mann eller kvinne men ikke på den vanlige måten, det skjønte du sikkerteller gjorde du det, du hører meg ikke du vet ikke at jeg snakker til deg engang, du vet ikke at hele tiden mens jeg snakker om en hval på en strand er det deg jeg tenker på fordi du var den hvalen og jeg var en ganske liten kvinne som fant en tretti meter lang glatt kropp på en helt uforberedt strand jeg ville bare ta på deg jeg ville legge hånden på deg for å kjenne om du levde jeg hadde ikke trodd at du skulle merke det engang jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre inntrykk på deg ikke på den måten jeg kan fortsatt kjenne at det rykker til i kroppen din men jeg kunne ikke hjelpe deg ikke den gangen og ikke nå og det vet du jo at vi to ikke kunne hjelpe hverandre du skjønte det sikkert lenge før jeg og for deg var det vel jeg som var hval og du som var hånden som la seg på hvalen og hvis hånd eller hval er gyldige betegnelser for deg eller meg lurer jeg på om du kjente hvordan det rykket til i meg og hvordan den rykningen fortsatte å leve langt inne i kroppen lenge etterpå og i så fall håper jeg at du for lengst har gått videre og at du ikke tenker på meg som noe annet enn en enorm skygge som sakte glir ut av livet ditt sakte, uvitende, uten å vite om det selv
og hvorfor må jeg vite det likevel og hvorfor er det akkurat dette jeg må vite hver eneste morgen og hver eneste kveld
og hvorfor må jeg tenke på kroppene som støter inn i hverandre med åpne munner og hender som drar i den andres klær kropper som slår inn i hverandre for å trenge inn i den andre for å trenge gjennom hverandre for å trenge inn i verden
fordi den eneste måten å komme til verden på er gjennom en annen, gjennom den andres kropp
hvorfor må jeg tenke på stemmene våre som ropte ut i mørket og hvorfor må jeg vite at vi ikke ropte på hverandre men at vi ropte på noe vi ikke visste hva var at vi ropte på noe vi trodde vi måtte ha
og som vi trodde vi kunne få eller hva det må vi ha trodd vi lå hos hverandre i mørket og ropte at det gikk
at det kom at det som kom var noe som gikk at det som viste seg var noe som ble borte og hvorfor måtte akkurat vi vite det og hvorfor var det dette vi måtte vite
jeg tenker på hvordan du nærmet deg en annen en av de andre som også må ha nærmet seg deg jeg tenker på en av dem som bare ville bli holdt eller han som var så god til å holde
jeg tenker på hva det gjorde med deg å være en som ble holdt til forskjell fra en som alltid la armen over skulderen på andre og hvorfor det ikke var mulig å gjøre begge deler samtidig og hvorfor det var sånn også når du ikke ville at det skulle være sånn og hvorfor du alltid burde vært en annen
når du var sammen med meg eller hvem som helst annen og hvorfor jeg så på deg hver gang du så på andre for å se hva det gjorde med deg å bli sett på av en annen jeg tenker på den kjærligheten som fortsatte å åpne seg i deg
lenge etter at dere to ikke kjente hverandre mer fortsatte den å åpne seg i meg
men hvorfor måtte akkurat jeg vite det hvorfor var det akkurat dette jeg måtte vite og hvorfor må jeg vite det nå
Hun viser meg rommet sitt, setter seg på sengen. Det er fint, sier jeg. Hun sier ingenting.
Jeg biter meg i underleppen. Vil du ha kake? Ja, takk. Jeg får et stykke rosa bløtekake med cocktailbær på og ferskenbiter inni. Hun ser på meg med våte øyne mens jeg spiser. Dytter den rosa kremen rundt inne i munnen, den går i oppløsning destruksjon nedbryting. Hun har tørr hud og våte øyne. Katabolisme: katabolisme er en stoffskifteprosess der molekyler i levende organismer nedbrytes. Alle skal dø. Rosa på innsiden.
Hvite liljer skal det være i begravelsen. Hvitt slør skal ligge over meg. Jeg vil ha en svane på hode. Jeg vil ha et annet navn. Gjør meg blind. Gjør meg lykkelig! Det kjennes ikke perfekt. Søsteren min har lakket neglene mine rosa, leppene mine er rosa, øynene mine er hvite. Hvite liljer. Alle dør alene. Jeg vil ha en svane på hode. Det var et kors der, men jeg hadde ikke noe å gi ham. Det var en jomfru. Jeg kjenner jeg blir varm i brystet og skjærer en grimase. Jeg strekker armene mot noe som ikke finnes. Det er luft og alkohol. Det tar sikkert ca. 20 minutter
å dø alene i en seng med blomstrete sengelaken.
- Hay,
Det lukter klor av fingrene mine. Og den røde neglelakken flasser av. Jeg har på rød genser også. Du lukter deilig svette og gir meg te som smaker sukker, en brødskive med gulost. Jeg filmer rommet ditt mens du dusjer, filmer meg selv i rommet ditt. Hvor dyp er din kjærlighet. Jeg er bunnløs og lykkelig/ulykkelig. Klorvann. Vann overalt.
- Hay.
- Hay.
Abonner på:
Innlegg (Atom)