Sitter inne på fredagen og tenker på om jeg er i facebook-feeden din. Om jeg minner deg på meg hver gang jeg er der.
Om du leser invitasjonene til utstillingene mine som jeg sender deg selvom jeg vet du ikke kommer fordi du ikke bor i byen eller landet en gang men jeg vil at du skal se at jeg klarer å få til noen ting.
Hva føler du når du blir minnet på meg isåfall.
Jeg tørr ikke gå inn på profilen din. Jeg er redd for at du skal ha en ny kjæreste, ha det bra, tilsynelatende skal det se ut som om det aldri hadde vært noe annet.
Jeg burde finne på noe å bedre å gjøre. Det er to utstillinger jeg har lyst til å gå på. Men jeg har ikke lyst til å gå ut.
Om du leser invitasjonene til utstillingene mine som jeg sender deg selvom jeg vet du ikke kommer fordi du ikke bor i byen eller landet en gang men jeg vil at du skal se at jeg klarer å få til noen ting.
Hva føler du når du blir minnet på meg isåfall.
Jeg tørr ikke gå inn på profilen din. Jeg er redd for at du skal ha en ny kjæreste, ha det bra, tilsynelatende skal det se ut som om det aldri hadde vært noe annet.
Jeg burde finne på noe å bedre å gjøre. Det er to utstillinger jeg har lyst til å gå på. Men jeg har ikke lyst til å gå ut.
Jeg våkner og ligger i sengen en stund. Ruller rundt, av og på med dyna. Sjekker instagram, må holde telefonen opp mot taket for å få lastet inn bildene med mellomrom. Går på badet. Tar på linser og smører ansiktet med Decubal. Går på rommet, tar på tights og Darkthrone t-skjorta. Går på stua og setter på p3. Koker kaffe og prøver å bestemme meg for hva jeg vil ha til frokost. Brød helst. Leser noen ganger avisa. Leser helst blogger. Sjekker facebook. Mail. Sjekker timeplan. Hører på RR. Spiser en kiwi imens. Tenker på hva jeg vil gjøre resten av dagen.
Jeg tok et bad. La meg tidlig klokken 11 på kvelden. Jeg drømte om deg natten før kom på at du pleide å kalle meg "søde kylling" og så savnet jeg deg. Ble veldig usikker. Tenkte på om du og kom til å tenke på meg på samme måte eller bare hadde lagt det bak deg. Om jeg er den eneste i alle forhold som holder fast og savner og savner og savner. Selvom vi aldri ser hverandre mer. Jeg vet ikke hvorfor han/du kalte meg det. Men nå har jeg brukt to dager på å tenke på det.
Hvorfor skal alt stygt være fint nå?
Hvorfor skal det være så vanskelig å like folk?
Hvorfor må jeg møte to ekser på byen den helgen du er på besøk?
Hvorfor blir vi med de på nachspiel?
Jeg vet ikke. Jeg synes IKKE det er ok å gå med slippers. Det ER stygt. Også de i skinn.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. Hat.
Reiser på mandag. Hvis jeg ikke har hengt meg før det. Jævla sommer.
Hvorfor skal det være så vanskelig å like folk?
Hvorfor må jeg møte to ekser på byen den helgen du er på besøk?
Hvorfor blir vi med de på nachspiel?
Jeg vet ikke. Jeg synes IKKE det er ok å gå med slippers. Det ER stygt. Også de i skinn.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. Hat.
Reiser på mandag. Hvis jeg ikke har hengt meg før det. Jævla sommer.
Det iser i tennene mine. To kopper kaffe og nyvaska hår. Akkurat nå jobber jeg bare med å skrive, og jeg tenker mye på hvorfor jeg er her. Leser bøker som ikke engasjerer meg og blogger som gjør meg misunnelig. Lagrer en haug med bilder av interiør på macen. Betalte min første husleie på den nye leiligheten min idag. Skal bo i et hus nå. I en del av et hus da. Skal ta med tingene mine herfra som har stått i kjellern siden Bø og forfatterstudiet. Siden jeg bodde alene for første gang, var 18 år
Jeg har ingen penger nå jeg betaler husleie, linser, piller Det regner og så kjøper jeg body lotion som lukter kokos selvom jeg ikke har penger det lukter vel egentlig litt for mye, men jeg synes det lukter så godt Hvordan skal alt dette regnet forsvinne fra gatene igjen ? Senere idag skal jeg på visning jeg hater å flytte jeg må flytte sjukt lei jeg vil mest bare ikke ta ansvar for noe få lov til å ligge inne å se på X-files hele dagen og spise mandelpuddig jeg har faktisk ikke så lyst til å ligge i parken å lese ut bøker hver dag eller, jeg vet ikke jeg jeg har mest lyst til å ha penger til å kjøpe meg vin hver dag om jeg drikker den i en park eller i senga spiller ikke så stor rolle Gruer meg til å gå på visning gleder meg så jævlig mye til å flytte herfra
Jeg sitter ved kjøkkenbordet og ser på at du lager smoothie til oss jeg prøver å tenke på noe poetisk å si om det å bli most ser at alt blir rosa av blåbær alt blir dumt
Det har flyttet to jenter inn her nå idag satt de å spilte gitar og sang på kjøkkenet og jeg holdt seriøst.på.å.dø.
Jeg flytter heldigvis om en uke
Hvorfor liker jeg ingen
Dette er hundre ganger verre enn det kunne ha vært
Drittfolk ass
Og jeg ber om at noen kan oppdatere bloggene sine for jeg kjeder meg så jævlig mye
Det har flyttet to jenter inn her nå idag satt de å spilte gitar og sang på kjøkkenet og jeg holdt seriøst.på.å.dø.
Jeg flytter heldigvis om en uke
Hvorfor liker jeg ingen
Dette er hundre ganger verre enn det kunne ha vært
Drittfolk ass
Og jeg ber om at noen kan oppdatere bloggene sine for jeg kjeder meg så jævlig mye
Jeg fikk ikke svømt på mandagen, jeg ble påkjørt på veien dit. Med sykkelen min. Så jeg fikk ikke svømt da, fordi jeg blødde fra kneet. Jeg begynte selvfølgelig å gråte. Jeg ble så flau, hårbørsten min og håndkle mitt hadde falt ut av nettet mitt. Hun som kjørte bilen var gravid. Hun gråt hun og. Herregud. Så sykt stressende det må være for en gravid dame å kjøre på noen. På tirsdagen svømte jeg tre kilometer.
Idag våkna jeg halv seks på morgenen. Spiste halve frokosten min. Sovnet igjen, sov til ett. Jeg drømte om turning. Jeg er fremdeles trøtt. Tenkte kanskje å svømme idag, men vet ikke om jeg orker, på fredagen svømte jeg 4 kilometer. Jeg tror ikke klorvannet er sånn superbra for huden min. Kanskje løpe istede, har kjøpt nye løpesko. Jeg tenkte at på lørdagen skulle jeg dele alt med deg, fortelle deg hva som skjedde, men så drakk jeg en flaske cava og sju øl og følte fremdeles ikke for det, så jeg lot det være. Brakk meg på vei hjem, og noen bestilte taxi, kjørte meg hjem. Og jeg har funnet ut at jeg liker dette mye bedre nå. Ikke være med noen, sove så lenge jeg vil, spise bær, selvom de ikke er så gode ennå, prøve å lese alle bøkene til Tor Åge Bringsværd, tenke mye, begyne å røyke igjen, begyne å ta med lommelærke på byen igjen, begyne å sminke meg mer igjen. Kjøpe de tingene jeg vil ha. Jeg kjenner helt ærlig, at jeg ikke trenger noen akkurat nå. At jeg har det best alene, sånn har det jo alltid vært. Jeg går mest å venter på å kunne reise herfra nå. Har bestillt en flybillett.
Jeg ligger i senga. Jeg ser på gamle bilder og er misunnelig på mamma, som har eks-kjærester fra hun var 18 som fremdeles kommer med blomster og tar henne med på restaurant nå som pappa ikke lenger er i bildet. På det mørke lange håret, de mørke brune øynene, den slanke kroppen og de tighta jeansa. Herregud.
Ligger i senga å hører på Desire og leser. Og er misunnelig på alle som får mer oppmerksomhet enn meg,
som er ordentlige kunstnere og forfattere, filmskapere eller folk som eier en egen restaurant eller hva det måtte være. Jeg føler meg ekstremt lite vellykket.
Og oppmerksomhetssyk, selvfølgelig. Hvorfor holde på å blogge hvis man ikke vil ha oppmerksomhet.
Og så tenker jeg mye på å flytte. På å kjøpe meg en leilighet nå som jeg har penger til det. Bo alene. Gå rundt i en tom leilighet i en annen by denne gangen. Ta med meg bøkene mine, de fineste skoene og kjolene, smykkene og kjøpe en ny seng. Drikke. Og aldri slå på telefonen igjen.
Kanskje jeg skal flytte til København igjen, men det går ikke. Jeg har ikke vært i København siden pappa henta meg. Den følelsen av å sitte i bil og på båt i så mange timer, ha med hele flyttelasset mitt i en bil, høre på David Lynch prate om det å meditere, jeg synes meditasjon er så himla latterlig, kjøpe vodka og kahlua, en ny mascara, gå på do å spy, stå på dekk med pappa og ikke grine selv om hjertet rives ifra hverandre.
Noen dager angrer jeg på alt jeg har gjort. På alle valg jeg har tatt.
Jeg angrer på at jeg sa "jeg elsker deg" før jeg dro.
Vi kommer aldri til å ses igjen, er jeg ganske sikker på.
Angrer på at jeg drakk så mye at jeg glemte alt, men leste meldingsloggen. Og slo av telefonen etter det.
Ligger i senga å hører på Desire og leser. Og er misunnelig på alle som får mer oppmerksomhet enn meg,
som er ordentlige kunstnere og forfattere, filmskapere eller folk som eier en egen restaurant eller hva det måtte være. Jeg føler meg ekstremt lite vellykket.
Og oppmerksomhetssyk, selvfølgelig. Hvorfor holde på å blogge hvis man ikke vil ha oppmerksomhet.
Og så tenker jeg mye på å flytte. På å kjøpe meg en leilighet nå som jeg har penger til det. Bo alene. Gå rundt i en tom leilighet i en annen by denne gangen. Ta med meg bøkene mine, de fineste skoene og kjolene, smykkene og kjøpe en ny seng. Drikke. Og aldri slå på telefonen igjen.
Kanskje jeg skal flytte til København igjen, men det går ikke. Jeg har ikke vært i København siden pappa henta meg. Den følelsen av å sitte i bil og på båt i så mange timer, ha med hele flyttelasset mitt i en bil, høre på David Lynch prate om det å meditere, jeg synes meditasjon er så himla latterlig, kjøpe vodka og kahlua, en ny mascara, gå på do å spy, stå på dekk med pappa og ikke grine selv om hjertet rives ifra hverandre.
Noen dager angrer jeg på alt jeg har gjort. På alle valg jeg har tatt.
Jeg angrer på at jeg sa "jeg elsker deg" før jeg dro.
Vi kommer aldri til å ses igjen, er jeg ganske sikker på.
Angrer på at jeg drakk så mye at jeg glemte alt, men leste meldingsloggen. Og slo av telefonen etter det.
Det har vært veldig vanskelig for meg å skrive. Og samtidig har det kjentes ut
som om å gjøre nettopp det er det som er det eneste. Så jeg har begynt å skrive dagbok igjen fordi jeg så en film. Jeg vet ikke en gang som jeg klarer å tenke shæl.
Og jeg slo av telefonen for noen dager siden. Er ikke tilgjengelig. Mens jeg sitter å gnager på det jævla spørsmålet om hvem faen jeg egentlig er. Er det ikke nå jeg burde ha det best. Ha det helt jævlig fantastisk og bare drikke meg dritigs uten å kaste opp og ta dop og danse og være deilig og gå med masse sminke og ha langt hår og lange bein og være en jævlig dyktig kunstner og ha masse å komme med og ligge med deilige gutter og knuse hjerter og være "udødelig".
Jeg sitter i senga mi og googler "aggresjonsproblemer" og "depresjon". Med all ærlighet. Men ikke faen om det er sånn her det skal være. Og ikke faen om jeg er en sånn drittunge som skal gå til psykolog, fordi det 23år gamle livet mitt er så jævlig vanskelig. Herregud.
Og så skriver jeg ned ting jeg vil ha: rosa neglelakk, svart pikéskjorte, lyserosa-/rød
leppestift, svart veske, svart bukse, svart jakke, nytt undertøy, stripete
sengetøy fra IKEA (har rødt, vil ha: grønt, blått, gult). ET LIV.
Lagde pannekaker til frokost idag. Og det kjentes ut som om vi hadde det sånn som jeg alltid har sett for meg da. Sånn som vi leser bøker om. Bortsett fra at jeg ikke leser aviser da. Det gjør meg ihvertfall deprimert. Det eneste jeg klarer å tenke da er "faen".
Og så skriver jeg i dagboka mi: skulle ønske jeg ikke brydde meg så mye. Om hva andre syntes. Og skulle ønske jeg bare kunne slutte å ljuge, men jeg er ikke klar ennå.
Jeg tenker på familien min, vennene mine, kjæresten min og at de bare ikke skjønner.
Så jeg leiter opp nummeret hans på gulesider, men ringer ikke. 08.04.13. Jeg har ikke noe å si.
Jeg ligger i senga å skriver en liste: Piller, sykkellås - sage av gammel - kjøpe ny, oppvaskmiddel, ingefærøl, vaske klær.
Tror sist vi snakka må ha vært for to år siden?
Tenk om han er dø.
Får en følelse av at han kommer til å skjønne noe og si noe som får meg til å føle meg bedre, men hvorfor det egentlig?
Inni meg roper jeg konstant alt jeg ikke tørr å si, og jeg ser deg i øynene å ljuger alt jeg kan, og ingen av dere skjønner det. Det gjør meg helt sykt oppgitt og sint. Gjemmer meg for dem jeg kjenner i byen og går den andre veien.
Så for det meste drikker jeg kaffe, spiser banan og går rundt og er sint på alle. Gruer meg til sommern og gruer meg til høsten. Kort oppsummert.
Så jeg leiter opp nummeret hans på gulesider, men ringer ikke. 08.04.13. Jeg har ikke noe å si.
Jeg ligger i senga å skriver en liste: Piller, sykkellås - sage av gammel - kjøpe ny, oppvaskmiddel, ingefærøl, vaske klær.
Tror sist vi snakka må ha vært for to år siden?
Tenk om han er dø.
Får en følelse av at han kommer til å skjønne noe og si noe som får meg til å føle meg bedre, men hvorfor det egentlig?
Inni meg roper jeg konstant alt jeg ikke tørr å si, og jeg ser deg i øynene å ljuger alt jeg kan, og ingen av dere skjønner det. Det gjør meg helt sykt oppgitt og sint. Gjemmer meg for dem jeg kjenner i byen og går den andre veien.
Så for det meste drikker jeg kaffe, spiser banan og går rundt og er sint på alle. Gruer meg til sommern og gruer meg til høsten. Kort oppsummert.
Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual Shaking the Habitual
Jeg er i dårlig humør hver eneste dag. Prøver å gjøre de tingene som skal gjøre det bedre: dusje, spise avokado med salt og pepper, kjøpe nye blomster, drikke masse vann, ta ginseng tabeletter, vitamin tabeletter, gå en halvtimes lang tur hver dag, trene på treningsstudio, spise appelsiner og gulrøtter. Men jeg er fortsatt bare så himla jævla trist i hjertet.
Vi tar toget til Malmö, det tar ca. en halvtime. Vi kranglet og jeg gikk ut av leiligheten din og jeg gikk en vei jeg aldri hadde gått før. Følte meg så himla alene da. For jeg hadde bare deg. Jeg hadde bare deg som jeg kjente i hele jævla byen. Vi kranglet fordi du ville ha sex. Jeg tok en angrepille. Og så kom jeg tilbake til leiligheten din og skiftet klærne mine og vi tok toget til Malmö. Vi blanda gin og tonic og drakk oss fulle. Jeg hadde på meg rosa skjørt. Og jeg har ikke klart å reise tilbake.
Jeg leter etter noe Det spiller ingen rolle hva Blir sittende å se ut av vinduet inn i skogen Vil finne noe ingen andre har funnet Vil kunne gi dere beviser Vil vite alt For dere har ingenting å tilby meg Rekker meg armene hennes og tar ikke imot Men jeg fanger føttene dine Holder deg fast bak knehasene Sier at du ikke kan gå Ligger naken forran deg Og troen på det forsvinner Og jeg leter og leter og leter Men det er forlatt Ruiner og ord Skuldrene går ut av ledd og håret blir vått
Hun prøver å forstå hva som er så bra med det her står med fem appelsiner i plastpose i høyrehånda blir stående å se på glitteret i neglelakken på venstehånda blir stående å se på seg selv i et speil med posen med appelsinene og den beige kåpa og det beige håret grått og beige og orange og kaldt og hører på Mazzy Star på Ipoden og synes ikke det er så interessant hva er det som er så bra pirker på neglene står lenge stille
Det gis ingen forskjell på eksistensen og ikke-eksistensen. Ikke-eksistensen er bare et ord, men ordet er alltid en person, og personen er den dimensjonen i mennesket som lever i kjærligheten til den ennå ikke skapte, til de som mangler. Det som mangler er sjelen eller Gud, og før vi har skapt dem, er vi tvunget til å tro at det finnes forskjell mellom eksistensen og ikke-eksistensen.
Det malte værelse, Inger Christensen
Skjærer opp kylling i biter. Dekker på bordet. Koker vann til ris. Drikker multifrukt juice. Setter på oppvaskmaskinen. Det bråker. Surkler i røra. Kjøkkenet er kaldt. Det er ikke meningen at punktum skal bety punktum her, men jeg klarer ikke å finne noe annen måte å skrive det på nå. Jeg liker ikke punktum slik som jeg gjorde før. Har håret i en høy hestehale og en rosa skjorte innenfor en svart genser. Lukter Chanel. Lukter rå kylling.
Du har liten munn. Du tegner. Brunt hår. Og bor i kollektiv med 3 andre. Røyker noen ganger. Små pupper. Malboro Light/Gull. Blir slimete i halsen av det. Plantene dine dør i vinduskarmen. Blir brune. Du har appelsinskall i senga. Tørre lepper. Har en flakse cava på skrivebordet og en lampe og en mac. Og fett hår. Drikker varmt vann med sitron og honning. Gidder ikke kle på deg. Gidder ikke dusje. Må kjøpe dusjsåpe og shampo. Må slutte å drikke drinker på byen for det er for dyrt og du har ikke jobb. Du studerer noe som ikke er viktig. Du tegner i forelesningene. Du svømmer hver mandag og onsdag, noen ganger fredag eller søndag. Har mørkeblå håndklær. Tar med deg en flaske vann og sitter i badstuen lenge. Sovner somregel med en gang du kommer hjem. Sort Adidas badedrakt. Håret klistrer seg til kinnet ditt. Spiser toast til middag. Håret lukter klor. Spiser en appelsin. Du har mye vondt i hodet og tar 2 Ibux nesten annen hver dag. Ser på Californiacation noen ganger. Med macen i senga. Tegner med penn. Tegner noen ganger på huden og vil ha en tattovering. En ulv, en østers, vet ikke.
På nyttårsaften i år lå jeg på sofaen til foreldrene dine med en bøtte som jeg kasta opp i og du satt i telefonen til legevakta i én time. Og du hadde kjøpt stjerneskudd og vin. Jeg grein fordi det gjorde vondt og jeg griner alltid når jeg kaster opp. Nå er det allerede 6. januar og du er på jobb og jeg bare ligger i senga.
Abonner på:
Innlegg (Atom)