Døden for nære kroppen.


- Hay.

Dette holder på å bli normalt for meg.

Magen hennes rumler     går å kjøper cottage cheese og bringebærsyltetøy på butikken

Jeg går feil i en gate og får klump i halsen

Setter det på kjøkkenbenken og åpner boksen      skraper av det øverste laget

Tørre lepper    tørre slimhinner bak dyna flass    

spytter i håndflaten og gnir det på låret mitt         pupillene krymper i lyset fra kjøkkenvinduet jeg klør meg på kinnet og blir rød tenker på syltetøy

noen i leiligheten over meg støvsuger jeg stikker fingrene i det brune håret det skinner i lyset som traff øynene

Jeg har en slangering av gull den er fra Hellas fra da jeg var liten

den fester seg fast i håret

Jeg setter meg på sengen og drikker kaffe kikker ut av vinduet til balkongdøren sol

det er kaldt på rommet kaffen er lunken nå jeg bor i fjerde etasje

dette er løgn         jeg har glemt hva som er sannhet    kaffen er glovarm

hvitt sengelaken med kaffeflekker på jeg har en slangering av gull på venstre ringfinger

Jeg er trist

Jeg føler at fremtiden er håpløs og at det ikke kan

bli bedre

Jeg kjeder meg og er misfornøyd med alt

Jeg er fullstendig mislykket

Jeg er skyldig, jeg blir straffet

Jeg har lyst til å drepe meg selv

Jeg kunne gråte men nå får jeg det ikke til lenger

Jeg har mistet interesse for andre

Jeg kan ikke bestemme meg

Jeg kan ikke spise

Jeg får ikke sove

Jeg kan ikke tenke

Jeg klarer ikke å bli kvitt ensomheten min, redselen min,

avskyen min

Jeg er feit

Jeg kan ikke skrive

Jeg kan ikke elske

Broren min dør, kjæresten min dør, jeg dreper begge

Jeg skynder meg mot døden

Jeg er livredd for medisiner

Jeg kan ikke elske med noen

Jeg kan ikke pule

Jeg kan ikke være alene

Jeg kan ikke være sammen med andre

Hoftene mine er for store

Jeg liker ikke kjønnsorganene mine

Klokken tolv på fem om natten

når fortvilelsen kommer på besøk

skal jeg henge meg

til lyden av pusten fra kjæresten min

Jeg vil ikke dø

Jeg er blitt så deprimert av å tenke at jeg skal dø at

jeg har bestemt meg for å ta livet av meg

Jeg vil ikke leve

Jeg er sjalu på den sovende kjæresten min og har lyst

på den medisinerte ubevisstheten hans

Når han våkner kommer han til å være misunnelig på

den søvnløse natten min der tanke og tale ikke var

sløvet av medisin

Jeg har gitt meg over til døden i år

Noen vil si at jeg nyter det

(de er heldige som ikke vet hvordan det er)

Noen kjenner ikke det enkle faktumet smerte

Dette holder på å bli normalt for meg

Sarah Kane, Psykose 4.48

jeg går ut på balkongen og røyker en sigarett     bladene er grønne nå      Paramount Gull      sola skinner i øynene hennes

løgn

Bare husk å pust

Himmelen blir rosa jeg går inn å legger meg igjen

tenk om kroppen din glemmer hvordan den skal puste      hun får ikke sove

elske hate livet døden havet

Jeg legger meg ned og krøller lakenet  det gjør det vanskeligere å ikke savne puster varmt og fuktig inn i puta

Konsistensen av cottage cheese

Du ligger som grøt i munnen min        jeg suger på underleppa

hun er ensom

Jeg drikker Biola – Syrnet melk med bringebær alt som smaker bringebær smaker godt du er grøt og jeg kaster opp i sengelakenet        cottage cheese

- Hay.

For mye tid til å tenke på de tingene jeg ikke vil tenke på.


- Hay.

Hovne øyne nå.


- Hay.

Jeg skriver: Melkeblod og er allerede så innmari lei av denne plassen. Sverger for meg selv at etter denne sommeren er det slutt på denne byen og denne jobben. Det er slutt på å sykle den samme veien. Stå opp klokken seks. Melkeblod og åpne sår. Å tappe blod. Som om jeg glemmer alt. Hver sommer. Denne byen er ikke min lenger. Jeg vil ikke ha dette. Og jeg husker da Robyn kom med None of Dem (2010) og da visste jeg det. Melk.


- Hay.

Så jeg klipper Jasminen i hagen og fyller det gamle rommet med dem. Det begynner å regne. Jeg spiser pizza til frokost og ser på QI. Tar med smertestillende i vesken hver gang jeg går ut. Vesken full av Ibux, sigaretter, en Lipsyl og en bok. Alltid. Og hull i strømpebuksa.


- Hay.

Denne byen.

Og Andrew Jackson Jihad.

Det stikker på brystet    solen

Mannen på restauranten spør meg hvorfor jeg er ”tristesse?” og jeg lengter til Oslo         blir flau og smiler til han

Det klør       jeg hater solen

Sitter på balkongen å røyker og drikker Mythos   jeg kjeder meg i hjel

Det svir

Jeg har kjøpt meg sorte Converse og Ray Bans

solen  hater meg

Jeg drikker gin fizz og oppfyller profetien       haha

jeg har lest alle bøkene du ga meg nå:

A Wild Sheep Chase, Hakuri Murakami

Junkie, William S. Burroughs

Brevet til Faren, Franz Kafka

The Subterraneans and Pic, Jack Kerouac (<3)

I morgen reiser jeg hjem

Tenner en sigarett til før jeg pakker og legger meg

(Tilbake)

- Hay.

Jeg begynner å gråte på flyplassen og jeg er her igjen, den gamle byen. Det er grønt. Jeg får pepsi og popkorn her. Klump i halsen. Leser Charles Dickens, The Complete Ghost Storys på flyet. Jeg har knærne i sete forran og mannen lener i tillegg sete bakover, faen. Ikke begynn å gråt. Faen. Kjøper 20 Paramount rød og venter på å bli hentet. Tar på solbrillene og får vann i øynene. Sol og grønt. Tenker på Lana Del Ray. I natt skal jeg ikke sove. Kan ikke sove i den gamle sengen ennå.


- Hay.

 Magen hennes rumler     går å kjøper cottage cheese og bringebærsyltetøy på butikken

Jeg går feil i en gate og får klump i halsen

Setter det på kjøkkenbenken og åpner boksen      skraper av det øverste laget

Tørre lepper    tørre slimhinner bak dyna flass    

spytter i håndflaten og gnir det på låret mitt         pupillene krymper i lyset fra kjøkkenvinduet jeg klør meg på kinnet og blir rød tenker på syltetøy

noen i leiligheten over meg støvsuger jeg stikker fingrene i det brune håret det skinner i lyset som traff øynene

Jeg har en slangering av gull den er fra Hellas fra da jeg var liten

den fester seg fast i håret

 alt er cottage cheese nå

- Hay.

Jeg setter meg på sengen og drikker kaffe kikker ut av vinduet til balkongdøren sol

det er kaldt på rommet kaffen er lunken nå jeg bor i fjerde etasje

dette er løgn         jeg har glemt hva som er sannhet    kaffen er glovarm

hvitt sengelaken med kaffeflekker på jeg har en slangering av gull på venstre ringfinger

- Hay.

Hendene mine rister av for mye kaffe og jeg klorer meg selv med fingerneglene

            jeg savner deg

vi kan ikke elske hverandre   jeg får panneluggen i øynene   alltid  jeg kan ikke gi meg hen til noe eller noen

dette er ikke sant

- Hay.