hay.henny@gmail.com

Crispin Glover.
Jeg vil at det grønne skal være grønt. Grønnere. Jeg vil slutte å være sint.
Han sier, ikke vær så kort. Jeg svarer ikke. Klarer ikke å si unnskyld. Gråter i én time etter at han gått. 
Jeg lager frokost til oss å sier ikke et ord mens vi spiser. Jeg er ikke sulten.
Han sier, er det noe du vil jeg skal ta med fra butikken?
Nei.
Jeg setter meg ned å prøver å jobbe, men det går ikke. Jeg tygger grønn tyggis å hører på Cocteau Twins. Hva gjør du?
Når du ikke er med meg.
Skal det være sånn her, er det meg det er noe feil med, er det alle andre
jeg kan ikke føre en samtale        jeg vil gå hjem     jeg blir sittende
Jeg vet ikke hva jeg vil.

- Hay.
Idag har jeg første dag på uni igjen
sementklumper i magen     te   masse sukker 
frokost juice
jeg drar luggen til side å lager midtskill spiser skoladekaka moren din har laget
føler meg tjukk
det ligger appelsiner i vinduskarmen    en liter gin
jeg blir kvalm
første dag tilbake

- Hay.


Det er første gang jeg ser deg gråte. Jeg tenker, dette er viktig, dette er ærlig. Jeg er kvalm.
Det er ikke meninga å være sur hele tia


Det er viktig å gå bort fra sine prinsipper.

Nå krisen blir for stor
og jenta for ung

- Hay.



Det begynner igjen jeg vet ikke hva det er men jeg begynner å gråte ukontrollert igjen gråter bort eyelinern og det blir flekker på kjolen og vann på solbrillene hode er så sjukt tungt i sola jeg drikker men får vondt i hode å må gå hjem jeg kjøper en pepsi max på veien hjem men det kjennes ut som om dette er helvete og jeg burde dø jeg klarer ikke høre deg eller svare men du ligger inntil og likevel gråter jeg jeg orker ikke å leve sånn som nå jeg klarer ikke å sparke meg selv denne gangen jeg gir heller opp slik alle andre jeg snakker stygt om gir opp jeg orker ikke skjekke mailen går ikke på skolen og alle spør hvorfor jeg ikke kommer men jeg ler og sier orker ikke men det er ikke morsomt det er bare trist tragisk blir sittende stille mens alle klarer å prate som normalt og jeg føler jeg har lurt deg og lurer på om du føler jeg har lurt deg for jeg var ikke sånn jeg var ikke så jævlig deprimert da men nå vil jeg helst bare slutte å eksistere for jeg orker ikke å være ute jeg orker ikke være inne jeg orker ikke å være sammen med noen jeg orker ikke å ikke ha deg her heller men jeg skjønner jeg er villt ulykkelig nå som jeg burde være lykkelig jeg burde ha det bra for jeg har byen og sol og han å sove med men fy faen å ulykkelig jeg kjenner meg langt inne i hjertet og hele kroppen rister av sinne for meg selv jeg vil kaste opp til jeg er tom jeg vil vrenges drepes mens jeg vet at verden faller fra hverandre nå og folk blir borte men jeg klarer ikke å lese avisene heller klarer ikke spise jordbærene jeg kjøpte på butikken klarer ikke å være glad klarer ikke å vise sympati med andre enn meg selv stenger meg inne stenger meg ute på balkongen stenger igjen kroppen og hjertet gjør ikke det bare ljuger bare kikker i gulvet og smiler når jeg kikker opp jeg vet ikke en gang om alle merker det vet ikke hvor meningsløst det egentlig er å prøve en gang så jeg hører på Lana del Ray og Bright Eyes jeg vet ikke hvorfor jeg gidder for jeg gjør det bare halvveis ikke en gang det selvom jeg prøver for jeg vil ha deg og ikke gjøre det ulykkelig men jeg kan ikke forstå hva jeg mangler så jeg kan ikke fikse meg selv nå jeg gidder ikke vil ikke orker det ikke legger meg ned for å dø heller

- Hay.


du vet at det er det som er viktig, å se andre i øynene, gi det en sjanse,
sier jeg, og smeller bildøra igjen over fingrene dine.
Nei, det var kanskje ikke så lurt.
Jeg sier: Men jeg tar konsekvenesen.
Jeg tar konsekvensene av det, åpner bildøra,
og der står du med tre blødende fingre.
Pekefinger, langfinger, ringfinger.
Og jeg tenker at om du ikke har en ringfinger lenger, så får vi i hvert fall aldri giftet oss.
Ødela jeg det nå igjen?
Blodet drypper fra fingrene dine.
Så jeg skriver:
Jeg skulle hatt lappen. Og en bil. Og litt penger. Så kunne vi ha kjørt.
En plass.

Og så skriver jeg:
Det er en rar dag idag.
- Men jeg sender det ikke.

- Hay.
Død kan beskrives om enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.
Jeg drikker kaffe morgenen etter. Drikker melk, spiser en skive med brød. Brød med salami og agurk. Som om alt er det samme og liv ikke har opphørt. Det skjer hver eneste dag. Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er f.eks. mulig å leve selv om et eller flere organer i kroppen dør. 
Pluselig kollapser vi. Opphører. Alt i kroppen dør og du dør. Det lukter søtt av huden hennes og hun kan ikke se lenger. Du vet det sløret man får for øynene. Jeg vil ikke se det. Jeg drikker kaffe og tar en dusj. Sitter i badekaret, kikker på klokka, det blir for varmt og det setter seg fast i halsen, jeg kremter hardt, det blir ikke borte. Alle skal dø en gang. Alle er alene. Jeg kremter inn mot den våte huden, men det er likvel for stille her nå. Jeg er alene hjemme. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være virksomme en tid. Hvor lenge kjente du deg alene? Hele livet? Var du redd? Jeg var redd. Du var alene. Du hadde blitt kald på føttene og nesen din var begynt å bli kald også. Det er det som skjer. Det står halvtomme kaffekopper på bordet og kjeks med sjokolade. Det lukter søtt. Parfyme. Det lukter forråtnelse. En hund hadde kunnet lukte frykten min. Jeg har hørt at hunder kan lukte frykt. Jeg tørr ikke en gang å gå inn i rommet. Men det lukter i hele huset. Parfyme, frykt det blandes søtt. Vet ikke om jeg svikter deg da, men jeg kan ikke.
Jeg setter meg ned i sofaen. Kjenner på alle stedene i kroppen som gjør vondt, knærne og korsryggen, det svir i øynene og nesen.

- Hay.

Kjøpte meg bok og skjørt på Fretex. Rosévin på polet. Drakk kaffe på kafé. Tatt 800g Ibux - har fremdles vondt i hode. Spist et grønt eple og drukket vann. Gått tur med hunden. Jeg reiser om 4 dager. Jeg hører bare på disse tre sangene:
I had to tell you
Forever
Suburbs
Jeg sovner mens vi skyper. Tenker på huden. På å ligge sammen igjen. Så jeg skal drikke meg for full og ringe deg, fortelle deg hvor mye jeg savner deg. Og i morgen skal jeg til legen igjen. Jeg stryker meg selv på armen. Synger mens jeg sminker meg og drikker et glass vin.
You aint the diamond I've been looking for.
You aint the diamond I've been looking for.
You aint the diamond I've been looking for....................

- Hay.

Jeg liker lister:

Hva har du på deg nå?

T-skjorte og shorts.

Hvordan har du det?
Ok.
Hva ønsker du deg akkurat nå?
Penger.
Hva har du spist idag?
Brødskive med salami og agurk.
Hva skal du gjøre i morgen?
Drikke kaffe og rosé. Bli full. Danse.
Og på søndag?
Jobbe.
Hvem savner du?
Jeg savner han og Oslo.
Seneste kjøp?
Sigaretter og Troika.
Hva lo du av sist?
Voldemort.
Hva gråt du av sist?
Da han dro.
Hvem sov du med sist?
Han.
Hva leser du nå?
Charles Buksowski, Ham on Rye.
Siste film du så?
To Rome With Love.
Hvilket banneord bruker du mest?
Faen.
Hvem var det som ringte deg sist?
Pappa.
Har du datet noen av en annen religion?
Religion - nei.
3 siste sms i inbox?
"De skal på tur dit. Typ ti dager på museum i Tyskland. Jaajo, jeg tror bare folk fra vårt fakultet får tilbudet."
"Myyye kulere med deg."
"Det er den store kunstbienalen i Tyskland hvert 5 år. Visstnok helt bananas kult."
Hva stod det i den siste sms’n du sendte?
"Åkei. Eg skjønar."
Hva var ditt favorittfag?
Norsk.
Favorittfrukt?
Mango.
Hvilken kjendis har du blitt sammenlignet med?
Uma Thurman.
Hva er du redd for?
Å dø.
En person du synes er vakker/pen?
Scarlett Johansson.
Blir du lett misunnelig?
Ja.
Din favoritkarakter fra en serie?
Agent Cooper, Twin Peaks.
Hvem skrev sist til deg på facebookchatten?
Han.
Hvilket språk har du lyst til å lære deg?
Russisk.
Hvilken type gutter/menn faller du for?
De kule som kan å kline.
Hvor vil du dra akkurat nå?
Oslo.
Hva ønsker du deg i bursdagsgave?
Kaffetrakter.

Jeg skriver: Jeg har lyst på deg, vin, kveldssol og vann.