Utenfor vinduet på kjøkkenet ser jeg treet vokse. Alm. Greinene strekker seg. Himmelen er grå, og det kommer snart til å begynner å regne. Jeg sitter å venter. Jeg har en hund, ligger ved bordbeina og sover, tror jeg,
er stor, har grå pels som himmelen, har øyne av glass, pleier å drikke den siste kaffen som har blitt kald og spiser banan. Alm vokser utenfor vinduet på kjøkkenet og tetter igjen. Kaffen blir kald.
- Hay.
Umuligheten er å gjøre noe. Hvitt, grått, blått, grumsete og kaldt. Og vi diskuterer hele kvelden om menn kan ha samme følelser som oss. Når tennene er blå. Jeg blir truet med at kynismen min har gått for langt og da må jeg bare gå og jeg går helt hjem og det tar meg nesten en halv time, mens jeg tenker at du kan gå å henge deg. Blir stående utenfor huset og kikke på stjernen. Mørkeblått, hvitt, blått. Det er umulig, så jeg går bare å legger meg. Denne byen. Jeg bor ikke her.
- Hay.
- Hay.
Hull i strømpebuksene. Konsekvent. Jeg har en kåpe laget av aborterte lam. Kaffe, tre flasker rødvin fra polet og å sove på sofaen. Sjakkrutet gulv og et badekar, klementiner og mandler. Stjerneøredobber.
En mor klipper håret til datteren sin, på badekarskanten, små biter av hår på sjakkrutete gulv, inne i bh-en og under føttene.
- Hay.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

















