Umuligheten er å gjøre noe. Hvitt, grått, blått, grumsete og kaldt. Og vi diskuterer hele kvelden om menn kan ha samme følelser som oss. Når tennene er blå. Jeg blir truet med at kynismen min har gått for langt og da må jeg bare gå og jeg går helt hjem og det tar meg nesten en halv time, mens jeg tenker at du kan gå å henge deg. Blir stående utenfor huset og kikke på stjernen. Mørkeblått, hvitt, blått. Det er umulig, så jeg går bare å legger meg. Denne byen. Jeg bor ikke her.
- Hay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar