Hovne øyne nå.


- Hay.

Jeg skriver: Melkeblod og er allerede så innmari lei av denne plassen. Sverger for meg selv at etter denne sommeren er det slutt på denne byen og denne jobben. Det er slutt på å sykle den samme veien. Stå opp klokken seks. Melkeblod og åpne sår. Å tappe blod. Som om jeg glemmer alt. Hver sommer. Denne byen er ikke min lenger. Jeg vil ikke ha dette. Og jeg husker da Robyn kom med None of Dem (2010) og da visste jeg det. Melk.


- Hay.

Så jeg klipper Jasminen i hagen og fyller det gamle rommet med dem. Det begynner å regne. Jeg spiser pizza til frokost og ser på QI. Tar med smertestillende i vesken hver gang jeg går ut. Vesken full av Ibux, sigaretter, en Lipsyl og en bok. Alltid. Og hull i strømpebuksa.


- Hay.

Denne byen.

Og Andrew Jackson Jihad.

Det stikker på brystet    solen

Mannen på restauranten spør meg hvorfor jeg er ”tristesse?” og jeg lengter til Oslo         blir flau og smiler til han

Det klør       jeg hater solen

Sitter på balkongen å røyker og drikker Mythos   jeg kjeder meg i hjel

Det svir

Jeg har kjøpt meg sorte Converse og Ray Bans

solen  hater meg

Jeg drikker gin fizz og oppfyller profetien       haha

jeg har lest alle bøkene du ga meg nå:

A Wild Sheep Chase, Hakuri Murakami

Junkie, William S. Burroughs

Brevet til Faren, Franz Kafka

The Subterraneans and Pic, Jack Kerouac (<3)

I morgen reiser jeg hjem

Tenner en sigarett til før jeg pakker og legger meg

(Tilbake)

- Hay.

Jeg begynner å gråte på flyplassen og jeg er her igjen, den gamle byen. Det er grønt. Jeg får pepsi og popkorn her. Klump i halsen. Leser Charles Dickens, The Complete Ghost Storys på flyet. Jeg har knærne i sete forran og mannen lener i tillegg sete bakover, faen. Ikke begynn å gråt. Faen. Kjøper 20 Paramount rød og venter på å bli hentet. Tar på solbrillene og får vann i øynene. Sol og grønt. Tenker på Lana Del Ray. I natt skal jeg ikke sove. Kan ikke sove i den gamle sengen ennå.


- Hay.

 Magen hennes rumler     går å kjøper cottage cheese og bringebærsyltetøy på butikken

Jeg går feil i en gate og får klump i halsen

Setter det på kjøkkenbenken og åpner boksen      skraper av det øverste laget

Tørre lepper    tørre slimhinner bak dyna flass    

spytter i håndflaten og gnir det på låret mitt         pupillene krymper i lyset fra kjøkkenvinduet jeg klør meg på kinnet og blir rød tenker på syltetøy

noen i leiligheten over meg støvsuger jeg stikker fingrene i det brune håret det skinner i lyset som traff øynene

Jeg har en slangering av gull den er fra Hellas fra da jeg var liten

den fester seg fast i håret

 alt er cottage cheese nå

- Hay.

Jeg setter meg på sengen og drikker kaffe kikker ut av vinduet til balkongdøren sol

det er kaldt på rommet kaffen er lunken nå jeg bor i fjerde etasje

dette er løgn         jeg har glemt hva som er sannhet    kaffen er glovarm

hvitt sengelaken med kaffeflekker på jeg har en slangering av gull på venstre ringfinger

- Hay.

Hendene mine rister av for mye kaffe og jeg klorer meg selv med fingerneglene

            jeg savner deg

vi kan ikke elske hverandre   jeg får panneluggen i øynene   alltid  jeg kan ikke gi meg hen til noe eller noen

dette er ikke sant

- Hay.

Jeg synes maneter er fine.

- Hay.

Melodien til Farvel Falkenberg inni hodet og stikker av
jeg kjenner meg ganske liten her. Ensom og teit    fordi jeg føler meg ensom.
Jeg går feil i en gate    finner veien igjen og fortsetter rett frem rett frem rett frem ringer på og hun slipper meg inn.
Jeg kjøper 2 bokser med cottage cheese og et glass med bringebærsyltetøy på en søndagsåpen butikk.
Det er TV her, film på FEM. Jeg drikker kaffe og vann    tygger citrustyggis. Det bråker fra vaskemaskinen på badet og aldri i verden om jeg kan føle meg hjemme på et sted som ikke er hjemme.


- Hay.

EX.2

Pels. Mykt. Hun blør på innsiden og på utsiden. Dyret slutter ikke å skrape. Tenk om jeg er syk. Hun er mikrosoft. Han nærmer seg. Og duken er så hvit at

jeg tenkte på begravelser - Pudder? Pudder!, Tor Åge Bringsværd.

Vi zoomer inn. Ekstremt. Han har pene øyne. Han lukker øynene. Jeg går.

En piksel «bildeelement» er et av mange små punkter som tilsammen utgjør en representasjon av et bilde.

Intensiteten kan variere. Jeg presser pannen mot brystet. Stekker ut armene

jeg går         det piper i ørene

Jeg putter en sukkerbit i munnen og tygger    det knaser

Lener meg mot skulderen din

jeg kan ikke være lykkelig, det er umulig for meg

intimiteten gir meg angst i hjertet og jeg putter diamanten i munnen

Hun er vanvittig vakker         det er nesten så det gjør vondt å se på henne.

Mikrosoft.

Bildene er hud.

Ekstrem innzooming på hud.

Kamera er Macbook Pro.

Jeg vil ha intimitet. Ekstrem nærhet. Absurd, utilgjengelig, tilgjengelig, uforløst, nærhet, fra innsiden, på utsiden, jeg vil gi deg alt uten å tørre. Prosjektet heter: Mikrosoft.

Selvportrett. Overvåkning. Motivasjon: Læring           å påvirke          å kontrollere.  Selvportrett er en sjanger innen tegne- og malekunsten (dette er fotografi) der kunstneren portretterer seg selv.

-       Det ble en ikke uvanlig foreteelse fra omkring 1500-tallet av.

Jeg tror jeg har fått en ny føflekk på armen.

Det surkler i brystet.

Én 20 pk Paramount Rød.

Samfunnet er blasert. Vi betyr ingenting lengere. Vi betyr alt.

Jeg legger meg helt helt inntil deg og blir varm        huden limes sammen. Grotesk.

Sammenstillingen mellom det myke og harde, mellom fargen og pixlene.

Et digitalt malerisk uttrykk. - Jeg er gud.

Hun kontrollerer himmelen, luften, havet, jorda. Hardt. 


- Hay.