Å kna deilig myk hud. Deigmage. Å slikke deg fra haken og opp til hårfeste, å klemme lårene rundt hoftene dine. Puste deg varmt i øret med kaffeånde og jeg ser plantene råtne i vinduet, vi har blitt en klump, jeg har blitt en svulst. Stikker fingrene i håret, stikker fingrene i meg. Det finnes ikke lenger noen grenser for oss. Det prikker i fingertuppene. Deigmyk forråtnelse. Jeg ligger på magen på gulvet og alt bli dekket av forråtnelsesprosessen. Vi forsvinner.
- Hay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar