H.Hay

GEIR GULLIKSEN (f. 1963), bor i Oslo

Siste utgivelse: Forenkling (2010)

Kjærlighetsdikt, forsinket

kjærligheten fortsatte å åpne seg i deg men hvorfor måtte akkurat jeg vite det hvorfor var det dette jeg måtte vite og hvorfor må jeg vite det nå

se på deg nå er det nå du skal bli ei sånn jente som aller helst vil være ei sånn jente som vil bli ung kvinne som vil bli voksen dame som går over gulvet og blir sett på selv når det ikke er noen der til å se på deg du snur deg i senga der det ikke er noen å snu seg vekk fra og ingen å snu seg tilbake til heller brå og naken og liksom ikke til å holde ut er det nå du skal ligge med ansiktet mot veggen er det nå du skal ligge med hendene under kinnet på deg selv er det nå du skal våkne og reise deg og gå gjennom et grøtete rom er det nå det grøter seg rundt deg er det nå det blir varmt og hovent og ikke til å ta på er det nå hele rommet blir oppsvulmet og rørt

og du var så fin i det rommet og han skulle sett deg nå og er det jeg som sier det

her hvor ikke engang rommet tåler å ta på deg uten å bli rørt og ute av seg

hvorfor må akkurat jeg vite det hvorfor er det akkurat dette jeg må vite og ikke noe helt annet og hvorfor er det dette jeg må tenke på

jeg tenker på en kvinne som legger hånden på en hval en stor voksen hval tretti meter lang den lå på en strand da hun tok på hvalen gikk det en skjelving gjennom den det leste jeg i et intervju med muriel rukeyser fra 1978 der hun fortalte om et dikt hun var i ferd med å skrive hun var redd for at hun aldri kom til å skrive det ferdig fordi hun hadde begynt å snakke om det jeg burde finne ut om det diktet ble ferdig, om det finnes et dikt om en kvinne som legger hånden på en hval og som kjenner at hele den enorme kroppen rykker til jeg tror at muriel rukeyser snakket om å være mann eller kvinne men ikke på den vanlige måten, det skjønte du sikkerteller gjorde du det, du hører meg ikke du vet ikke at jeg snakker til deg engang, du vet ikke at hele tiden mens jeg snakker om en hval på en strand er det deg jeg tenker på fordi du var den hvalen og jeg var en ganske liten kvinne som fant en tretti meter lang glatt kropp på en helt uforberedt strand jeg ville bare ta på deg jeg ville legge hånden på deg for å kjenne om du levde jeg hadde ikke trodd at du skulle merke det engang jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre inntrykk på deg ikke på den måten jeg kan fortsatt kjenne at det rykker til i kroppen din men jeg kunne ikke hjelpe deg ikke den gangen og ikke nå og det vet du jo at vi to ikke kunne hjelpe hverandre du skjønte det sikkert lenge før jeg og for deg var det vel jeg som var hval og du som var hånden som la seg på hvalen og hvis hånd eller hval er gyldige betegnelser for deg eller meg lurer jeg på om du kjente hvordan det rykket til i meg og hvordan den rykningen fortsatte å leve langt inne i kroppen lenge etterpå og i så fall håper jeg at du for lengst har gått videre og at du ikke tenker på meg som noe annet enn en enorm skygge som sakte glir ut av livet ditt sakte, uvitende, uten å vite om det selv

og hvorfor må jeg vite det likevel og hvorfor er det akkurat dette jeg må vite hver eneste morgen og hver eneste kveld

og hvorfor må jeg tenke på kroppene som støter inn i hverandre med åpne munner og hender som drar i den andres klær kropper som slår inn i hverandre for å trenge inn i den andre for å trenge gjennom hverandre for å trenge inn i verden

fordi den eneste måten å komme til verden på er gjennom en annen, gjennom den andres kropp

hvorfor må jeg tenke på stemmene våre som ropte ut i mørket og hvorfor må jeg vite at vi ikke ropte på hverandre men at vi ropte på noe vi ikke visste hva var at vi ropte på noe vi trodde vi måtte ha

og som vi trodde vi kunne få eller hva det må vi ha trodd vi lå hos hverandre i mørket og ropte at det gikk

at det kom at det som kom var noe som gikk at det som viste seg var noe som ble borte og hvorfor måtte akkurat vi vite det og hvorfor var det dette vi måtte vite

jeg tenker på hvordan du nærmet deg en annen en av de andre som også må ha nærmet seg deg jeg tenker på en av dem som bare ville bli holdt eller han som var så god til å holde

jeg tenker på hva det gjorde med deg å være en som ble holdt til forskjell fra en som alltid la armen over skulderen på andre og hvorfor det ikke var mulig å gjøre begge deler samtidig og hvorfor det var sånn også når du ikke ville at det skulle være sånn og hvorfor du alltid burde vært en annen

når du var sammen med meg eller hvem som helst annen og hvorfor jeg så på deg hver gang du så på andre for å se hva det gjorde med deg å bli sett på av en annen jeg tenker på den kjærligheten som fortsatte å åpne seg i deg

lenge etter at dere to ikke kjente hverandre mer fortsatte den å åpne seg i meg

men hvorfor måtte akkurat jeg vite det hvorfor var det akkurat dette jeg måtte vite og hvorfor må jeg vite det nå