H.Hay

Død kan beskrives om enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.
Jeg drikker kaffe morgenen etter. Drikker melk, spiser en skive med brød. Brød med salami og agurk. Som om alt er det samme og liv ikke har opphørt. Det skjer hver eneste dag. Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er f.eks. mulig å leve selv om et eller flere organer i kroppen dør. 
Pluselig kollapser vi. Opphører. Alt i kroppen dør og du dør. Det lukter søtt av huden hennes og hun kan ikke se lenger. Du vet det sløret man får for øynene. Jeg vil ikke se det. Jeg drikker kaffe og tar en dusj. Sitter i badekaret, kikker på klokka, det blir for varmt og det setter seg fast i halsen, jeg kremter hardt, det blir ikke borte. Alle skal dø en gang. Alle er alene. Jeg kremter inn mot den våte huden, men det er likvel for stille her nå. Jeg er alene hjemme. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være virksomme en tid. Hvor lenge kjente du deg alene? Hele livet? Var du redd? Jeg var redd. Du var alene. Du hadde blitt kald på føttene og nesen din var begynt å bli kald også. Det er det som skjer. Det står halvtomme kaffekopper på bordet og kjeks med sjokolade. Det lukter søtt. Parfyme. Det lukter forråtnelse. En hund hadde kunnet lukte frykten min. Jeg har hørt at hunder kan lukte frykt. Jeg tørr ikke en gang å gå inn i rommet. Men det lukter i hele huset. Parfyme, frykt det blandes søtt. Vet ikke om jeg svikter deg da, men jeg kan ikke.
Jeg setter meg ned i sofaen. Kjenner på alle stedene i kroppen som gjør vondt, knærne og korsryggen, det svir i øynene og nesen.

- Hay.