Mmm. Jeg savner han. Savner Oslo. Hun er likblek under sengelakenet. Stjerner i taket, selvlysende gule. Jeg snur meg på siden og vrir meg bort fra lyden av Stolthet og Fordom. Drømmer. Hver kveld river det hardere i hjertet. Så hun står opp. Legger seg i gangen ved siden av den syke hunden som sover. Våkner når jeg kommer inn. Kryper inn til henne og sover litt til. Drømmer ikke.
- Hay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar