Så ligger jeg der. Igjen. Med deg ved siden av. Skulder mot skulder og selvlysende stjerner i taket. Jeg formet dem etter stjernekartet jeg kjøpte en gang da jeg var på ferie i Paris med pappa. Du er tung ved siden av meg. Klokken er 05.47, våken og kvalm. Ligger bare der og stirrer i taket, og tørr ikke se på deg i tilfelle du våkner. Klør på innsiden og må gå. Du må gå. Jeg puster. Klokken er bare 05.49. Faen. Så stille som mulig prøver jeg å finne trusen min. Under sengen. Lister meg ut og setter meg på toalettet med hode i hendene. Jeg lukter mannesvette. Tar av trusen igjen og går inn i dujen. Setter meg ned på flisene og lar vannet stikke meg som nåler. Vått, varmt og det er vanskelig å puste. Jeg vil aldri gå inn igjen. Setter meg på kjøkkenet og sovner oppå Aftenposten. Du vekker meg klokken 09.17 og sier hade. Jeg låser døren og sover til klokken 14.35 den dagen.
- Hay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar