som om å gjøre nettopp det er det som er det eneste. Så jeg har begynt å skrive dagbok igjen fordi jeg så en film. Jeg vet ikke en gang som jeg klarer å tenke shæl.
Og jeg slo av telefonen for noen dager siden. Er ikke tilgjengelig. Mens jeg sitter å gnager på det jævla spørsmålet om hvem faen jeg egentlig er. Er det ikke nå jeg burde ha det best. Ha det helt jævlig fantastisk og bare drikke meg dritigs uten å kaste opp og ta dop og danse og være deilig og gå med masse sminke og ha langt hår og lange bein og være en jævlig dyktig kunstner og ha masse å komme med og ligge med deilige gutter og knuse hjerter og være "udødelig".
Jeg sitter i senga mi og googler "aggresjonsproblemer" og "depresjon". Med all ærlighet. Men ikke faen om det er sånn her det skal være. Og ikke faen om jeg er en sånn drittunge som skal gå til psykolog, fordi det 23år gamle livet mitt er så jævlig vanskelig. Herregud.
Og så skriver jeg ned ting jeg vil ha: rosa neglelakk, svart pikéskjorte, lyserosa-/rød
leppestift, svart veske, svart bukse, svart jakke, nytt undertøy, stripete
sengetøy fra IKEA (har rødt, vil ha: grønt, blått, gult). ET LIV.
Lagde pannekaker til frokost idag. Og det kjentes ut som om vi hadde det sånn som jeg alltid har sett for meg da. Sånn som vi leser bøker om. Bortsett fra at jeg ikke leser aviser da. Det gjør meg ihvertfall deprimert. Det eneste jeg klarer å tenke da er "faen".
Og så skriver jeg i dagboka mi: skulle ønske jeg ikke brydde meg så mye. Om hva andre syntes. Og skulle ønske jeg bare kunne slutte å ljuge, men jeg er ikke klar ennå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar