Jeg tenker på familien min, vennene mine, kjæresten min og at de bare ikke skjønner.
Så jeg leiter opp nummeret hans på gulesider, men ringer ikke. 08.04.13. Jeg har ikke noe å si.
Jeg ligger i senga å skriver en liste: Piller, sykkellås - sage av gammel - kjøpe ny, oppvaskmiddel, ingefærøl, vaske klær.
Tror sist vi snakka må ha vært for to år siden?
Tenk om han er dø.
Får en følelse av at han kommer til å skjønne noe og si noe som får meg til å føle meg bedre, men hvorfor det egentlig?
Inni meg roper jeg konstant alt jeg ikke tørr å si, og jeg ser deg i øynene å ljuger alt jeg kan, og ingen av dere skjønner det. Det gjør meg helt sykt oppgitt og sint. Gjemmer meg for dem jeg kjenner i byen og går den andre veien.
Så for det meste drikker jeg kaffe, spiser banan og går rundt og er sint på alle. Gruer meg til sommern og gruer meg til høsten. Kort oppsummert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar