H.Hay

Jeg ligger i senga. Jeg ser på gamle bilder og er misunnelig på mamma, som har eks-kjærester fra hun var 18 som fremdeles kommer med blomster og tar henne med på restaurant nå som pappa ikke lenger er i bildet. På det mørke lange håret, de mørke brune øynene, den slanke kroppen og de tighta jeansa. Herregud. 
Ligger i senga å hører på Desire og leser. Og er misunnelig på alle som får mer oppmerksomhet enn meg, 
som er ordentlige kunstnere og forfattere, filmskapere eller folk som eier en egen restaurant eller hva det måtte være. Jeg føler meg ekstremt lite vellykket. 
Og oppmerksomhetssyk, selvfølgelig. Hvorfor holde på å blogge hvis man ikke vil ha oppmerksomhet. 
Og så tenker jeg mye på å flytte. På å kjøpe meg en leilighet nå som jeg har penger til det. Bo alene. Gå rundt i en tom leilighet i en annen by denne gangen. Ta med meg bøkene mine, de fineste skoene og kjolene, smykkene og kjøpe en ny seng. Drikke. Og aldri slå på telefonen igjen.
Kanskje jeg skal flytte til København igjen, men det går ikke. Jeg har ikke vært i København siden pappa henta meg. Den følelsen av å sitte i bil og på båt i så mange timer, ha med hele flyttelasset mitt i en bil, høre på David Lynch prate om det å meditere, jeg synes meditasjon er så himla latterlig, kjøpe vodka og kahlua, en ny mascara, gå på do å spy, stå på dekk med pappa og ikke grine selv om hjertet rives ifra hverandre.
Noen dager angrer jeg på alt jeg har gjort. På alle valg jeg har tatt. 
Jeg angrer på at jeg sa "jeg elsker deg" før jeg dro.
Vi kommer aldri til å ses igjen, er jeg ganske sikker på.
Angrer på at jeg drakk så mye at jeg glemte alt, men leste meldingsloggen. Og slo av telefonen etter det.