Akt 1.
Jeg løper. Forbi sykehuset, Osloveien. Spytt. Det lukter skittent og
svette. Gjørme. Det spruter rundt beina som løper. Brune flekker på tightsen.
Grått blir mørkt. Det blåser hår inn i munnen. Syre. Spytt, klissete, varmt.
Seigt. Rosa, grønt, blått, lilla. Blir kvalm må legge meg ned varm kropp mot
kald bakke. Kropp. Svett i nakken kald på ørene. Rosa. Puster tungt brekker
meg. Klissete spytt fra bakerst i ganen. Gult hvitt. Brunt.
Akt 2.
Spytt er en fordøyelsesvæske
Har du prøvd syre?
som produseres i spyttkjertlene, som sitter i forbindelse med munnhulen.
Jeg liker å spytte
på støvete asfalt.
For da ser det ut
som slim.
Jeg synes det er
ekkelt, sier jeg. Seigt. Det skummer fra munnen, hvitt i munnvikene. Tenk om
jeg er syk, sier jeg. Det går fra rosa til grønt til blått til gult.
Hos mennesker produseres det normalt ca. 1-2 liter spytt i døgnet.
Jeg er redd hele tiden.
If I can touch it
I can destroy it
Jeg blir avhengig. Drikker liter på liter med vann blir kvalm og
kaster det opp igjen.
Fortsetter å gjenta meg selv fortsetter å gjenta meg selv
fortsetter å gjenta meg selv.
Løper, løper forbi sykehuset, Osloveien. Tchaikovsky.
Akt 3.
Har du prøvd syre? Jeg kommer til å ødelegge deg. Du dytter meg ned
i asfalten, slår slår slår, jeg kjenner ingenting, du slår slår slår fordi jeg
ødela deg. Jeg har blod i ansiket, kjenner ingenting. Spytter det
smaker seigt, jern, diamanter, giftig, magesyre, deg, helvete.
Jeg har blitt
kald nå. Ligger igjen alene, Tchaikovsky. Det stikker. Et landskap er et område som utgjør en
geografisk enhet. Tchaikovsky. Jeg vet ikke. Det kjennes bare ikke helt riktig.
Det er kaldt ute nå. Å krøste noe. Jeg blir liggende på bakken. Rosa, grønt,
blått…
Har du prøvd syre?
Jeg liker å spytte
på støvete asfalt.
For da ser det ut
som slim.
Jeg blir våt. Det stikker i leggene, jeg fortsetter å løpe løper i
ring, ned forbi sykehuset, Osloveien. Det spruter gjørme rundt beina. Blodsprengt
i ansiktet. Jeg vil gi deg alt! Plukker opp en stein klemmer på den for å få
bort smerten i siden, det fortsetter å gjøre vondt.
If I can touch it
I can destroy it
Blått, rosa, grønt, gult.
Du ødelegger meg. Jeg dytter deg ned i asfalten, slår slår slår, jeg
kjenner ingenting, jeg slår slår slår. Jeg har blitt avhengig.
Kan du se
hvordan jeg dør bak øynene, Tchaikovsky? Du legger to fingre i halsen min det
dunker jeg blir våt
jeg vil at du skal drepe meg, Tchaikovsky.
Men hvorfor gjør det så vondt nå?
Varmt seigt nedover haken tørker bort med genserermet. Sikkel,
slimhinner, sex, uforløst. Løper forbi sykehuset, Osloveien. Det er kaldt
gjørmete lukter skittent rosa grønt lilla hvitt blått blir mørkt.
Akt 4.
Legger kniven mot låret og drar det svir varmt. Morgenen etter er
sengelakenet brunt av blod jeg vrir meg rundt fortsetter å sove.
Du smaker
peppermynte
Syre
ok ok ok rosa grønt blått lilla gult jeg kler på meg igjen og løper
nedover forbi sykehuset og Osloveien, beina blør. Gjentagelsen. Jeg insisterer.
Det finnes en sykdom som gjør at du
gråter blod.
Tenk om jeg er syk, sier jeg. Du spytter
på asfalten.
Syre. Rosa, grønt, lilla, blått, gult, brunt. Brune flekker på tightsen
blod og gjørme.
Jeg håper du hører på Pyotr
Ilyich Tchaikovsky.
En blanding av peppermynte og jern. Mentha x piperita, ferrum.
- Hay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar